Podcast

NOEN UTVALGTE  PODCAST  fra  NRK

NRK har i løpet av de siste årene presentert mange programmer av oldhistorisk interesse i “Museum”. Nå er disse podkastene store filer (ca. 25 Mb) så det vil ta tid å laste dem opp. Her er noen som kanskje kan ha interesse:

  •  Om nøstvetkulturen
    Tydeligvis mente menneskene i steinalderen at de aller beste stedene å bo, det var innerst i Oslofjorden og i det som er Østfold og Vestfold i dag. Da snakker vi om de første som bodde fast på ett og samme sted. Arkeologene kaller den tiden for Nøstvetkulturen, og i denne utgaven av MUSEUM, som vi sendte første gang i 2008, kan du nå bli med Håkon Glørstad fra Kulturhistorisk Museum til noen av disse boplassene. Først og fremst Nøstvet like bak Tusenfryd, men også Ekeberg i Oslo. Programmet ble sendt første gang i november 2008. Glørstads bok om Nøstvetkulturen heter “Nære ting fra en fjern fortid”, Universitetsforlaget 2008.
  •  Fra Kaupang til Stonehedge
    Med et klikk kan skogen fjernes og et klikk til gjør det mulig å se to meter ned i bakken. Slik arbeider de nye ”tekno-arkeologene” vi møter i MUSEUM . Denne uken er et internasjonalt forskningsteam på Kaupang, etter at de tidligere i sommer undersøkte Stonehenge og Lund i Sverige. I løpet av en ettermiddag kan to firehjulinger med en slede full av teknisk utstyr på slep kartlegge et område som det tidligere ville tatt uker og måneder for arkeologer å grave ut. I hastigheter helt opp til 60 kilometer i timen kan avanserte georadarsystemer ”gjennomlyse” bakken ned til to meters dybde. Kombinert med laserskanning fra fly og nye datasystemer kan store datamengder kombineres for å lage helt nye, kulturhistoriske kart. Allerede er hele Larvik kommune skannet fra fly og når det nye prosjektet er ferdig, vil mange kvadratkilometer være dekket. Det nye forskningsprosjektet er støttet med 32 millioner kroner fra den internasjonale forskningsstiftelsen Ludwig Boltzman Institute i Wien, og med lokale bidragsytere fra fem land er budsjettet på 50 millioner kroner. Prosjektet går over fem år, og høsten 2010 er det Vestfold og Kaupang som blir undersøkt. I sommer var det området ved Stonehenge som ble ”gjennomlyst”, med funnet av ”Woodhenge” som resultat. En stor innhegning som har omkranset de kjente steinene, men som aldri tidligere har vært kjent. – Vi er ikke ute etter skattejakt og enkeltfunn, men en sammenhengende kunnskap om hele områder, sier prosjektleder Knut Paasche i NIKU. Han understreker at det er den vitenskapelige utviklingen av nye målemetoder man konsentrerer seg om. Men, sier Paasche, med denne nye teknikken blir hele arbeidsmetoden for arkeologer forandret i årene som kommer. Med : Knut Paasche og Lars Gustavsen fra NIKU, Immo Trinks og Erich Nau fra LBI, Anitra Fossum fra Vestfold Fylkeskommune.

 

Flere PODKAST  NRK

Steinalderens hellekister  (4. november 2010)

Langt inne i Østfold dype skoger ligger noen av norsk arkeologis best bevarte hemmeligheter. Hellekistene er vakre gravmonumenter av stein, reist i de siste hundreårene av steinalderen, for fire tusen år siden. I MUSEUM forteller professor Einar Østmo om hvordan de ble både oppdaget og gjenoppdaget. En sommerdag i 1909 kom den berømte professor Gabriel Gustafson med dampbåt til Tolsby ved Stora Le i Østfold. Han hadde nettopp gravd ut Osebergskipet, og nå ville han lete etter en ny sensasjon i norsk arkeologi, – steinalderens hellekister. Denne typen gravmonumenter fra de siste hundreårene av steinalderen, for omtrent fire tusen år siden, finnes i overflod både i Sverige og Danmark. Men ikke en eneste en var kjent i Norge da Gustafson gikk i land i Aremark. Det tok bare noen få år, så hadde både Gustafson og andre berømte norske arkeologer fra pionertiden, A.W. Brøgger og Helge Gjessing, påvist opptil fire hellekister i Aremarks skoger. – Det er de store sjøene, som strekker seg langt inn i Sverige og fortsetter på norsk side av grensen, som er forklaringen, sier professor Einar Østmo. – Sjøene var steinalderens “motorvei”, ferdsel med båt gjorde det lett å holde kontakten over store avstander, og det er helt tydelig at folkene som bodde her i yngre steinalder var en del av den svenske og danske kulturutbredelsen på denne tiden, sier Østmo. Etter en stund gikk hellekistene i Aremark i glemmeboken, helt bevisst, ifølge Østmo. – “Brøgger mente at dette var en “fremmed innflytelse”, siden kulturen så åpenbart kom fra kontinentet, og norsk arkeologi var ganske nasjonalistisk i førkrigsårene“, sier Østmo. Det skulle vare helt til 2000-tallet før hellekistene i Østfold ble gjenoppdaget og gravd ut på nytt. I regi av Kulturhistorisk Museum var det arkeolog Einar Østmo som da undersøkte funn både ved Kollerød og Lund i Aremark og Volen i Marker. Fra før er funnet på Aspestrand og Fange godt kjent. – Dette er en viktig overgangsperiode i norsk kulturhistorie, sier Østmo, som i MUSEUM forteller om hvordan jordbruk og bosetting slik vi kjenner det i dag, ble etablert nettopp i denne fasen.

Link til MUSEUM: https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_a53c3b72-f177-49d3-bc3b-72f17749d307

Mer om hellekister -Ekstra podkast  (4. november 2010)

Professor Einar Østmo forteller om utgravningene på 2000-tallet ved Lund i Aremark og ved “kongegrava” i Marker. Østmo forteller også om skjellettfunnet i hellekiste fra Verket i Svelvik. Tre menn med sårskader og kanskje tuberkulose ble begravet i samme steinkiste i yngre steinalder.

Link til MUSEUM: https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_2d9ae6d5-7089-4d1f-9ae6-d570892d1f70

Borrehøvdingen og Sveariket  (8. oktober 2010)

For å finne noe som ligner de store gravmonumentene ved Borre, til sammen mer enn 50 store og små gravhauger, må man reise til Uppsala og Gnezdovo i Ukraina. Helt siden Snorre Sturlason kom fra Island for å se nærmere på disse gravhaugene på 1200-tallet har historikere og arkeologer diskutert hva de egentlig skal bety. Når ble de bygget og hvem ligger der? Er det “Norges vugge” og Ynglingeættens æreskirkegård? Etter at det store Borreprosjektet startet i 1988, med nye, arkeologiske undersøkelser, har det blitt presentert nye teorier om maktkampen i Viken og “utenrikspolitikken” på 900-tallet. Blant annet er det klarlagt at hele Borrefeltet med de ti store haugene var ferdig bygget allerede på 600-tallet og at vikingskipet som ble satt inn i en av de største haugene er å regne som “gjenbruk” av haugen. Og Harald Hårfagre er plassert på Vestlandet. Arkeolog Bjørn Myhre har ledet Borreprosjektet, og i MUSEUM forteller han om hvordan forbindelsene østover mot Sveariket og videre til Russland kan forklare at høvdingen som ble kremert i skipsgraven hadde med seg rikt dekorert hesteutstyr i såkalt Borrestil. – “Etter å ha undersøkt en rekke gravfunn fra Uppsala, Russland og Ukraina oppdaget jeg at slike gjenstander finnes flere steder i øst, men ikke noe annet sted i Norge. Høvdingen i Borregraven kan ha vært alliert med datidens supermakt, Sveariket, som ville ha en alliert i Oslofjorden for å sikre sine handelsruter“, sier Myhre. Som påpeker at også i Gokstadgraven, noen kilometer fra Borre, er det gjort funn i Borrestil. – “Men der er det også danske gjenstander“, sier Myhre, som ser for seg at de to høvdingene valgte hver sin side i maktkampen om kongedømmet i Viken.

Link til MUSEUM: https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_62a95e73-90a5-43c2-a95e-7390a5e3c2b9

Fra Stonehenge til Kaupang  (3. september 2010)

Med et klikk kan skogen fjernes og et klikk til gjør det mulig å se to meter ned i bakken. Slik arbeider de nye “tekno-arkeologene” vi møter i MUSEUM. Denne uken er et internasjonalt forskningsteam på Kaupang, etter at de tidligere i sommer undersøkte Stonehenge og Lund i Sverige. I løpet av en ettermiddag kan to firehjulinger med en slede full av teknisk utstyr på slep kartlegge et område som det tidligere ville tatt uker og måneder for arkeologer å grave ut. I hastigheter helt opp til 60 kilometer i timen kan avanserte georadarsystemer “gjennomlyse” bakken ned til to meters dybde. Kombinert med laserskanning fra fly og nye datasystemer kan store datamengder kombineres for å lage helt nye, kulturhistoriske kart. Allerede er hele Larvik kommune skannet fra fly og når det nye prosjektet er ferdig, vil mange kvadratkilometer være dekket. Det nye forskningsprosjektet er støttet med 32 millioner kroner fra den internasjonale forskningsstiftelsen Ludwig Boltzman Institute i Wien, og med lokale bidragsytere fra fem land er budsjettet på 50 millioner kroner. Prosjektet går over fem år, og høsten 2010 er det Vestfold og Kaupang som blir undersøkt. I sommer var det området ved Stonehenge som ble “gjennomlyst”, med funnet av “Woodhenge” som resultat. En stor innhegning som har omkranset de kjente steinene, men som aldri tidligere har vært kjent. – “Vi er ikke ute etter skattejakt og enkeltfunn, men en sammenhengende kunnskap om hele områder“, sier prosjektleder Knut Paasche i NIKU. Han understreker at det er den vitenskapelige utviklingen av nye målemetoder man konsentrerer seg om. “Men“, sier Paasche, “med denne nye teknikken blir hele arbeidsmetoden for arkeologer forandret i årene som kommer“. Med: Knut Paasche og Lars Gustavsen fra NIKU, Immo Trinks og Erich Nau fra LBI, Anitra Fossum fra Vestfold Fylkeskommune.

Link til MUSEUM:  https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_6a8ec81a-d10c-461a-8ec8-1ad10cd61a3f

Ny forskning på vikingskipene  (6. august 2010)

Da arbeidet med nye årringsdateringer av vikingskipene i Danmark og Norge startet på 1990-tallet ble det tidlig klart at Osebergskipet ikke passet inn i kurvene for eiketre fra Oslofjorden. Gokstad og Tuneskipet er bygget i det området de er funnet, men lenge trodde man at Oseberg var bygget i Danmark. I et samarbeid mellom Niels Bonde fra Nasjonalmuseet i Danmark og fylkeskonservator Frans Arne Stylegar i Vest-Agder har det blitt klarlagt at tømmeret i Oseberg har samme dendrokronologiske signatur som skipene som ble gravlagt i Grønnhaug og Storhaug på Karmøy. – Så hvorfor ville makteliten fra det norske Avaldsnes etablere seg i det danske området rundt Viken? Frans Arne Stylegar kommer med flere teorier rundt det maktpolitiske spillet i 800-tallets Skandinavia og peker på at det er sammenfall mellom de få, skriftlige kilder som finnes og naturvitenskapelige funn. I MUSEUM forteller også Jan Bill fra Vikingskipsmuseet på Bygdøy om helt nye dateringer av spadene som ble brukt da Oseberghaugen ble ødelagt i siste halvdel av 900-tallet. – “Gravskjendingen var en stor, offentlig oppgave med mange mennesker involvert. Det hele hadde symbolsk karakter. Forstevnen ble hugget ned og likrestene spredt utover“, sier Jan Bill. “I august starter også et nytt forskningsprosjekt om gjenstandene fra Gokstadfunnet. Finner vi sammenfall i tid med ødeleggelsen av Oseberg, har vi med en politisk markering å gjøre“, sier Bill, som vil finne ut hvilket nettverk som omga Gokstadmannen og de som begravde ham.

Link til MUSEUM: https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_f4361e11-cda4-4150-b61e-11cda4c15096

Norges beste adresse i steinalderen  (9. juli 2010)

Tydeligvis mente menneskene i steinalderen at de aller beste stedene å bo, det var innerst i Oslofjorden og i det som er Østfold og Vestfold i dag. Da snakker vi om de første som bodde fast på ett og samme sted. Arkeologene kaller den tiden for Nøstvetkulturen, og i denne utgaven av MUSEUM, som vi sendte første gang i 2008, kan du nå bli med Håkon Glørstad fra Kulturhistorisk Museum til noen av disse boplassene. Først og fremst Nøstvet like bak Tusenfryd, men også Ekeberg i Oslo. Programmet ble sendt første gang i november 2008. Glørstads bok om Nøstvetkulturen heter “Nære ting fra en fjern fortid”, Universitetsforlaget 2008.

Link til MUSEUM: https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_2fcb6d33-6e89-41ee-8b6d-336e89c1eed9

SCIRINGS HEAL  (25. juni 2010)

Helt siden Ottar fra Hålogaland fortalte om sin reise fra det høye nord til kong Alfred i England på slutten av 800-tallet har stedet “Scirings Heal” blitt tolket og plassert mange steder på kartet. Kunghelle, Stockholms skjærgård eller Skiringssal ved Kaupang i Vestfold. I MUSEUM møter vi historiker Kjell-Olav Masdalen som er direktør ved Aust Agder Kulturhistoriske senter i Arendal. Han presenterer en helt ny teori om hva Ottar mente med “Scirings Heal”.

Link til MUSEUM: https://radio.nrk.no/podkast/museum/l_cb39aa5e-f5da-4499-b9aa-5ef5dae49949

Ek, Gudagastir runo fahido  (18. februar 2010)

Hvorfor begynte de germanske folkestammene å skrive runer? På 300-tallet inn i vår tidsregning kunne mange både lese og skrive latinske bokstaver slik de hadde lært i Romerriket .Og hvorfor blir det nye, urnordiske skriftspråket så likt utformet i de første århundrene etter Kristus ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og “alfabetet”, den 24 tegn store FUTHARKEN, som var fonetiske lydtegn, var lik i hele Norden. Og hva skriver de aller første, runekyndige – “Korte, konsise beskjeder“, sier runeforsker Terje Spurkeland. “Selv om ordet “runer” betyr “mysterier”, ble skriftspråket brukt til kommunikasjon, ikke magi“, mener Spurkland. I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Garbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runestein i hele verden på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning: “Jeg, Gudgjest, malte disse runene“. (Ek Gudagastir runo fahido). Fahido, som betyr å male, (ikke hugge) er preteritum av Faihan, et svakt verb. For i den første “grammatikken” var det både sterke og svake verb.

Link til MUSEUM: https://radio.nrk.no/podkast/museum/sesong/201410-11-12/l_f2b2625e-b009-4b0f-b262-5eb009ab0f30