Svein Magnus Grodys var født i Stokmarknes i 1918. Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 kom han seg til Svalbard ombord på en fiskeskøyte. Senere ble han evakuert til Skottland av britiske marinestyrker. På veien over ble de torpedert og havnet i sjøen. I Skottland ble han etter hvert troppssjef for norske styrker og var stasjonert der i lengre tid. Han la under sitt opphold her merke til at skottene hadde langt bedre kjennskap til norsk historie i Vesterhavsriket enn det som var vanlig i Norge. Dette vakte hans interesse for å forske i norsk og skandinavisk oldhistorie og for å formidle resultatene til det norske folk. Hans arbeid har i det vesentlige vært konsentrert om tiden før år 1000. Etter krigen arbeidet han i mange år som redaktør av Heimevernsbladet og som informasjonsmedarbeider bl.a. i forsvaret og ved Sentralinstituttet for industriell forskning. Samtidig fortsatte han arbeidet med sitt historiske verk.
Svein Magnus Grodys arbeidet i mer enn 50 år med sitt verk om Det norske folks oldhistorie og dedikerte svært meget av sin tid og arbeidskraft til dette. Gjennom sin omfattende innsikt i sagalitteraturen og øvrig europeisk kildemateriale maktet han å gjøre dyptpløyende analyser og koble skildringene i sagaene sammen med andre europeiske kildeopplysninger. En viktig del i dette arbeidet var hans linguistiske innsikt. På grunnlag av ords betydning i de ulike språkene kunne han koble utallige hendelser sammen slik det fremgår i verket. I 2003 døde han uten at verket var blitt utgitt. I samarbeid med hans sønn, Truls Grodys har venneforeningen SM Grodys venner påtatt seg å få utgitt verket. I tråd med forfatterens ønske er det ikke gjort endringer eller redigeringer i stoffet